Jeg vet ikke helt...

Jeg  anser meg selv som en mørk digital digresjonist, og flere gode venner diagnostiserer meg som panisk positiv. Hva som er den rette summen av dette er vanskelig å si.

Jeg har aldri studert kunst og kommer neppe til å gjøre det heller. På en annen side er det jo det jeg gjør hele tiden.
 
Nye teknikker, nye metoder, nye materialer og nye mennesker finner jeg dypt fascinerende, så det som kjennetegner mitt arbeid er nye metoder og endring.
Nye ting hele tiden, både i det jeg tenker og det jeg gjør. Og etter beste evne; ulikt det andre har gjort før.

Alt er planlagt digitalt, noen ganger er det digitale med helt inn i sluttresultatet,  og andre ganger blir alt analogt. 

Kanskje finner jeg din emosjonelle streng og greier å pirke i dine følelser, eller lokke frem sinne, sorg eller forundring.

Og noen ganger skyter jeg  høyt over hodene på folk og bommer fullstendig. 
Da geni-erklærer jeg meg selv og nyter min egen boble av fornøyd bedre-uvitenhet.

Den røde tråden har jeg ennå ikke funnet, det er mulig  jeg aldri finner den eller kanskje det er nålen jeg leter etter ! 

Poenget er ikke hva jeg gjør.
Men at jeg gjør!