​

Når jeg var liten kunne jeg lenge sitte og stirre inn i skyer, steiner, sandhauger og tapeter.

 Med blikket litt ut av fokus kunne jeg nesten alltid se mennesker og dyr fly rundt der inne.
 
I gardinene på badet observerte jeg hele samfunn, ofte forvridde individer, noen  opptatt med sitt og andre stirrende tilbake med forpinte, sinte, glade eller drømmende uttrykk.

 

-Sånt tull sa pappa... 

​

Mens mamma alltid satte seg ned og umiddelbart pekte på en nisse jeg ennå ikke har fått med meg.

 

Vi er alle forskjellige, så det er ikke sikkert at det er alle som kan se Hr. Andersen,
men som heller velger å fokusere på «Skogsalvens reinkarnasjon»